Etter å ha lest DUELL I SAN ANTONIO i voksen alder har inntrykket fra da jeg leste den som ungdom blitt ubetinget bekreftet. Etter min mening er dette en av de aller beste, kanskje DEN beste, av alle Kane-bøker.

Flere faktorer avgjør dette, og god kunnskap om lokal, statelig og føderal myndighet, jurisdiksjon og ansvar, samt (som alltid) god kunnskap om våpen, er i så henseende kun detaljer i helheten.

I DUELL I SAN ANTONIO møter vi Kane på hans mest suverene OG sympativekkende. Skildringen av de øvrige personer, som praktisk talt alle er hentet fra virkeligheten, er også meget god og i denne boken innenfor akseptabel dikterisk frihet.

Mens den neste boken i kronologien, PORTRETT AV EN REVOLVERMANN, med sine henvisninger bakover, avslutter og konkluderer epoken som startet med EL GRINGO peker den også fremover og fungerer derfor også som en overgang mellom epoker.

DUELL I SAN ANTONIO er derimot epokeavsluttende for hele serien frem til dette punkt. Boken peker kun bakover (henvisninger til Tombstone, 'Killer' Kane, Oklahoma terror og Djevelens utvalgte) men er uten hentydninger fremover og med en ganske definitiv og samtidig åpen avslutning. I tillegg er boken også enestående og oppleves som mer uavhengig av de øvrige bøker enn det de fleste andre (i denne delen av serien) gjør, noe som for denne boken også er en styrke. Avslutningen gjør at DUELL I SAN ANTONIO kunne vært siste bok i serien.

Selv med det kritiske blikket en leser Kane i voksen alder er det fint å slå fast at man ikke fant noe å trekke overhodet for denne boken.

Siden fikk vi mesterverket DER ØRNENE DØR, den meget sentrale og sterke BLODSPORET TIL SANTA FE, og høydepunkter ALASKA MARSHAL, COMANCHE og BANDIDOS YANQUI.

Men DUELL I SAN ANTONIO er quintessential Kane.


 

p-olstad@online.no

 

>> Poet's Morgan Kane site <<