Advarsel! Analysen under røper mye av handlingen i boken, samt i de klassiske bøkene "Greven av Monte Christo" av Alexandre Dumas og "Dr. Jekyll og Mr. Hyde" og "Skatten på sjørøverøya/Skattøya" av Robert Louis Stevenson.

Kjell Hallbing (Louis Masterson) sa ved en anledning at han skrev det han "så". Han hadde talent for objektiv innlevelse og observasjon, og en naturlig evne til å omsette dette i opplevelse uttrykt i ord. Det er dette som tradisjonelt ofte omtales som inspirasjon.

Men bøkene hans viser at han også kunne skrive med en del intensjon, som nødvendigvis blir mer subjektivt. "Udyret fra Yuma" utmerker seg med begge deler, men spesielt kan det sies at den skiller seg ut blant hans tidligere bøker ved å være preget av en god del intensjon. Men den utmerker seg også med sin dramatiske oppbygging, motiv, plot og assosiasjoner til klassikere innen litteratur.

Hevnmotivet og bakgrunnen for det kjenner vi fra "Greven av Monte Cristo" av Alexandre Dumas. Mennesker i offisielle posisjoner som i egen interesse får dømt en uskyldig til en skjebne tilsvarende en langsom pinefull død. Flukt, den brutale hevnen, detaljen med kvinnen som blir gal, gir klare assosiasjoner til "Monte Cristo". Men det er store forskjeller også. Monte Cristo trenger ingen Milo, han lykkes med hevnplanen, slipper unna og ender opp med å vise nåde. Monte Cristo rammer kun de han vil hevne seg på, og de som står dem nær, ikke tilfeldige andre, hverken under flukten eller siden. Han er kald men intet udyr.

Udyret Roy Zarco gir assosiasjoner til en annet berømt verk, "Dr. Jekyll og Mr. Hyde" av Robert Louis Stevenson. "Udyret fra Yuma" er som jeg har nevnt skrevet også med en del intensjon, og sentralt står den psykologiske skildringen av Roy Zarco. Hallbing tillegger miljøet, dvs. uretten Zarco er blitt utsatt for og fengselsoppholdet vesentlig betydning for Zarcos forvandling til udyr. Men det er også en meget interessant detalj som forteller om en annen årsakssammenheng. Sitat: "For hver dag ble han sterkere, mer ufølsom, mindre menneske. Og det var dit han ville..." Til tross for de store personlighetsmessige forskjellene på Dr. Jekyll og Roy Zarco finner vi her en vesentlig likhet. Zarco velger som Dr. Jekyll bevisst å slå av samvittigheten. Dr. Jekyll ønsker å utnytte fordelen han mener man kan ha av å være helt samvittighetsløs, som Mr. Hyde, og han ønsker å slå dette av og på. Men han mislykkes, han ender opp med å være kun Mr. Hyde. Dette er en allegorisk fremstilling av konsekvensen av å i egeninteresse velge å være ond. Selv om Dr. Jekylls motiv for dette er generelt og Zarcos motiv er situasjonsbestemt, er konsekvensen den samme. Zarco blir, og blir værende, et udyr. Hans uhyggelige handlinger under og etter flukten står helt i stil til Mr. Hydes mentalitet.

Når det gjelder ytre omstendigheter kan Roy Zarco minne mer om en annen av Robert Louis Stevensons skikkelser, sjørøveren Long John Silver fra "Treasure Island". Men hos Silver kan man nettopp si at hans samvittighetsløshet er et produkt av miljøet, og ikke et bevisst valg. Hos Silver går hans menneskelige og umenneskelige sider hånd i hånd. Hos Dr. Jekyll og Roy Zarco er det snakk om en forvandling.

Roy Zarco om han lykkes med hevnplanen, så slipper han ikke unna, og han ender kun opp med å vise selvmedlidenhet. Begge deler i sterk kontrast til Monte Cristo. At han ikke slipper unna må i praksis selvfølgelig tilskrives Morgan Kanes inngripen. Men begge deler er allikevel symbolsk viktig.

Selvmedlidenhet er et menneskelig trekk. Men har Roy Zarco dermed bevart sin menneskelighet? Ikke hvis man setter likhetstegn mellom å bevare menneskelighet og å bevare, om enn bare et snev, av medmenneskelighet. Men selvmedlidenhet hos en person kan vekke medlidenhet hos en annen. Slik det gjør hos Morgan Kane. Det er naturlig at Morgan Kane har sympati for Zarco som offer for all urett han er blitt utsatt for. Men når Morgan Kane viser forståelse for Zarcos hevnaksjoner, om enn underforstått ikke for hans andre forbrytelser, så har det sammenheng med Hallbings intensjon om å fremstille Zarcos forvandling til udyr som konsekvens av omgivelser og opplevelser. Men sitatet jeg henviser til viser at vi her også har å gjøre med en Jekyll/Hyde som selv er ansvarlig for forvandlingen, og da er det ikke grunnlag for forståelse for handlingene. Og Dr. Jekyll endte også opp med å vise selvmedlidenhet.

Som hos andre forfattere som skildrer psykologiske forhold så ender det opp med i hvilken utstrekning en er enig i forfatterens intensjonelle psykologiske konklusjoner, når det foreligger slike.

Så boken "Udyret fra Yuma" er som jeg tidligere nevner preget av både inspirasjon og intensjon. Begge deler medfører også at vi i denne boken får oppleve mye av Morgan Kanes menneskelige sider. Hans avsky for uhyggelige handlinger og reaksjon på disse, slik det fremkommer tidlig i boken om en urelatert hendelse, og hans medfølelse (i tillegg til attraksjon) for både Elaine Ridgeway og Peggy Crain. Samt hans hat til all urett, som medfører sympati for Zarco. Disse sider fremkommer klart også i andre Morgan Kane-bøker men relativt sjelden så vektlagt som her.

 

p-olstad@online.no

 

>> Poet's Morgan Kane site <<